Hvil I Fred

Nå fikk jeg akkurat høre om tante Solveigs død. Noe som for meg og min familie er veldig trist. Jeg vet at det er egoistisk av meg og sørge, for for hennes del var det bedre og få slippe nå. Hun sovnet stille inn, noe jeg er veldig glad for å høre. I åresvis har hun slitt med altzheimers, men selvom hun ikke kunne huske meg lenger var hun fortsatt alltid så hyggelig mot meg. 17.mai kommer til å bli rart framover, er alltid så vant til å stikke innom henne på morgenen, eller 'droppe' ut av barnetoget for å ønske henne en god 17.mai. Nå kommer det til å bli trist å tenke på. Men hun etterlot seg mange fin stunder og minner. Jeg er glad for at hun er i himmelen nå, med Nils, og aner ingen sorg eller smerte.


Jeg skulle ønske jeg kunne fryse tiden. fryse folk fra og eldres, at jeg kunne spole tilbake ca 10 år i tid. Hvor alle var glade og friske, og bare leve sånn i all evighet. At mine kjæreste skal dø er min største frykt, men det er noe jeg vet jeg må gå igjennom. Kondolerer til alle der hjemme. Håper begravelsen på onsdag blir fin. Hvil i fred tante Solveig! Jeg tenker på deg!