baby i can bless you when you aint even sneezin

Lovte å blogge etter Mexico, så her kommer den. et par mnd for sent bare. Nå er jeg altså hjemme igjen fra USA, som var det desidert beste året av livet mitt. De første ukene hjemme gikk relativt sakte, og deprisjon var en stor del av hverdagen. Helt sjukt hvor lite som skjer her i Norge i forhold til over there, men nå, etter 2 mnd har jeg lært å leve med det igjen. Nå ser jeg hvor godt det også er å være hjemme igjen, hos jentene mine og de uendelige latterkrampene vi alltid sprer rundt oss med. Har vært veldig heldig med klassa jeg kom inn i igjen og det ser ut som om dette året blir en konge avslutningen på skolegangen i Lillehammer.

I år er vi da altså russ og jeg tror ikke det er en person i tredje på Lillehammer vgs som ikke gleder seg til det. Isåfall er de nuts and missin out. Jeg gleder meg som et lite barn, og nå skal jeg da altså også være festsjef på Lillehammer, så da får jeg gjøre det festelig her for en gangs skyld.
31. oktober skal noen av oss jentene på Sensation White i københavn, greier ikke slutte å snakke om det. Og jeg tror det blir en fest vi aaaaaldri kommer til å glemme. Like a danceparty with 30 000 people fillin the guestlist. fuck yeah!

I jula kommer Darby på besøk fra statene, GLEDER MEG!!! De dagene blir så herligherlige. Jeg har savna den jenta og latteren vår så sykt sykt mye, og dette blir virkelig den beste julegaven noensinne! Kommer ikke til å ville gi slipp på henne når hun må reise igjen. Da blir det seks mnders ventetid før jeg kan få være med på festelighetene i sycamore igjen jeg også. MISS IT.

..og jeg som trodde jeg aldri kom til å finne meg norsk gutt igjen, har en veldig fin pusegutt nå!

tææækk!

Cancun, Mexico

Da ville jeg bare få si at nå om 15 minutter reiser jeg til Cancun, Mexico for spring break. Blir kjempe deilig. Skal legge inn bilder og slik når jeg kommer hjem igjen, promise.

ooooog, skal være forsiktig mamma og pappa!

I love you!

Diva is the female version of the hustler.

Jeg trodde jeg var det sløveste man kunne bli på å blogge før. yeah, jeg har blitt værre. Blogging er kanskje noe av det kjedeligste jeg vet. så når jeg gjør det, føl dere beæret.
elliot, meg og Addison

updates.. Har vel egentlig ikke skjedd så veldig mye nytt. Jeg har det kjempekjempe bra fortsatt, no regrets. Vært mye bra fester osv i det siste. etter denne helga har jeg blåmerke på knoklene mine da. det er det eneste som er feil for tiden. Ian tvingte meg til å prøve å slå hull i veggen hans. der startet jeg en ny trend og etter alt for liten tid var det store hull overalt i hans kjære garasje. skole; government er det værste faget ever. det dreper meg sakte men sikkert, jeg har englevakt hvis jeg i det hele tatt består det faget. huff. Matte derimot er jeg blitt et geni i, vær stolte!

Sam, meg og Elliot.

Nå er det 4 mnder igjen. en kjempe rar følelse. det året her har gått ubeskrivelig fort! Selvom det blir herliherlig å komme hjem kommer det til å bli veldig trist å reise herfra. jeg er evig takknemmelig for at jeg fikk denne sjansen. For på alle mulige måter har det gitt meg et nytt syn på livet i seg selv. Jeg vet at jeg har blitt veldig endra på disse 6-7 mndene. forhåpentligvis til det bedre! Jeg kjenner jeg har vokst opp veldig mye, selvom jeg fortsatt er same old same old.
Tusen takk mamma og pappa for at dere lot meg reise fra dere til fordel for usa. TAKK. det har vært en heeerlig opplevelse. uansett om jeg får verdens værste altzheimerssak tror jeg ikke jeg kan glemme det her.

og creds til pappa som ikke har røyka siden nyttårsaften. det putter et smil på munnen min!

bloody valentine

i går var det et år siden skoleskytingen her, hvor seks elever ble drept. Det er ganske rart å tenke på, jeg kjenner en av de skadde, han ble skutt i beinet og lever fint nå. Men det er så rart å høre om historiene osv bak skoleskytingen som skjedde her. I går var det masse minnestunder osv hele dagen, dette er veldig som på film på en måte. med skoleskytinger og hele pakka. OG SÅ, som om ikke det var nok. Torsdag morgen skrev noen en bombetrussel på ene jentedoen på skolen. Læreren min sa at den lød sånn ca som det her ' february 17th the school's gonna blow up.' Fredag morgen ble vi varslet ved dørene. Politiet skjekka grundig gjennom veskene våre osvosv. Hvis vi måtte på do eller hente noe i skapene ellernoe sånt i timen måtte de ringe en av politimennen på skolen, så han kunne følge oss rundt. såååå strengt er det nå. i morgen har vi ikke skole fordi det er 'presidents day' på tirsdag skal jeg ikke på skolen pga bombetrusselen. så nå har jeg hatt en femdagers helg.. igjen. Jeg synes egentlig alt det her er veldig spennende, sånn som vi alltid hører om fra usa. Nå er jeg en del av det liksom!

Hvil I Fred

Nå fikk jeg akkurat høre om tante Solveigs død. Noe som for meg og min familie er veldig trist. Jeg vet at det er egoistisk av meg og sørge, for for hennes del var det bedre og få slippe nå. Hun sovnet stille inn, noe jeg er veldig glad for å høre. I åresvis har hun slitt med altzheimers, men selvom hun ikke kunne huske meg lenger var hun fortsatt alltid så hyggelig mot meg. 17.mai kommer til å bli rart framover, er alltid så vant til å stikke innom henne på morgenen, eller 'droppe' ut av barnetoget for å ønske henne en god 17.mai. Nå kommer det til å bli trist å tenke på. Men hun etterlot seg mange fin stunder og minner. Jeg er glad for at hun er i himmelen nå, med Nils, og aner ingen sorg eller smerte.


Jeg skulle ønske jeg kunne fryse tiden. fryse folk fra og eldres, at jeg kunne spole tilbake ca 10 år i tid. Hvor alle var glade og friske, og bare leve sånn i all evighet. At mine kjæreste skal dø er min største frykt, men det er noe jeg vet jeg må gå igjennom. Kondolerer til alle der hjemme. Håper begravelsen på onsdag blir fin. Hvil i fred tante Solveig! Jeg tenker på deg!

GRATULERER MED DAGEN MAMMA !

Kjære mamma, jeg tenker masse på deg! Jeg håper 50 års dagen din blir kjempe fin. Og at Roma er så fint som du husket det! Jeg hår veldig vondt av at jeg ikke er hjemme på en så stor dag som denne, men du vet at jeg gjerne skulle vært der! Nå har vi snart hatt 18 år sammen, og om jeg kunne så ville jeg ikke ha forandret på noe. Du har gjort disse 18 årene perfekte og jeg er helt sikker på at jeg ble utdelt den beste mammaen som fantes! Du vet at go'dråka elsker deg, og det håper jeg du aldri glemmer. Her er en liten bursdagsfilm med minner fra meg, og når jeg kommer hjem til sommeren så lover jeg at vi skal feire dagen din som om det virkelig var den! Ha det kjempe fint i Roma mamma, jeg savner deg og jeg bryr meg helt sinnsykt mye om deg!<3

minner.

I can see us holding hands
Walking on the beach, our toes in the sand
I can see us on the countryside
Sitting on the grass, laying side by side

Selvom vinteren her ankom senere enn den ville gjort i Norge er jeg allerede lei. Jeg aner ikke en gang hvor mange ganger samtaleemnet 'sommer' har poppet opp her. Jeg gleder meg til å kunne gå barføtt i gresset, ha på meg kjoler, skjørt og shorts. Og jeg gleder meg til alt som skjer om sommeren. Hvor mye hyggeligere og blidere alle er. Ihvertfall er jeg det, om sommeren er det å smile den mest naturlige tingen du kan gjøre. Jeg er ekstra spent denne sommeren, for alt kommer til å være relativt nytt. Først skal jeg leve livet fullt ut her, til tiden er kommet for avreise. Da skal jeg hjem til mine beste der hjemme. Og nyte hvert sekund av det. Jeg håper dere alle fortsatt er der, for sommer 08 og 07 var de 2 beste sommerene jeg noen gang har hatt.

vår/sommer/høst 07;
Ferdig på Smestad
vorsgjengen
jentene mine
Bulgaria
familie
parken og byen
lilleputthammer
øyer-folk
fester
Lillehammer videregående
Spania
strandpromenaden



vår/sommer 08;
Ane,Marthe,Selma,Krissa,Anette og Thea, mine.
strandpromenaden
familie
porten kiosk og isbar.
Mina og Vilde, love
herlige folk
fester
mari, jannicke, synne og eline, ALLTID.
USA
is
alle mine beste venner
triste goodbye's
drøbak

følelser.

I dag har vært en liten sentimental dag, hvor jeg har tenkt over alt for mange triste ting.
Jeg, Carly og Paige satt som vanlig ute i hot tubben og snakket om alt og ingenting. Så kommer vi inn på temaet om hvor rart det blir når jeg reiser. Jeg greier ikke en gang tenke på det. Når jeg reiste hit hadde jeg på ingen måte tenkt at jeg kom til å få så gode venner som det jeg har og at jeg ville blitt behandlet som en amerikaner. Men sånn gikk det altså. Jeg har en jentegjeng som jeg er med HVER eneste dag, og ikke bare behandler disse jentene meg som om de har kjent meg hele livet. Men jeg kjenner sånn altfor mange folk her, jeg ville aldri trodd det skulle bli slik. På disse 6 mndene, har jeg greid å stifte vennskap som jeg er veldig veldig sikker på at kommer til å vare så lenge jeg lever. Vi snakker om alt, og vi ler så mye at vi fortsatt er skakke. Jeg har tenkt på at til og med familiene til alle jentene og guttene mine blir så trist å reise fra. Jeg kjenner at jeg har vokst opp veldig mye på disse mndene, før var jeg ikke kapabel til å føre en lang samtale med en voksen person jeg ikke kjente fra før. Men nå går samtalene lettere enn noen gang. jeg føler meg aldri awkward, og jeg har alltid noe jeg skulle sagt. Jeg merker forskjell på når jeg først kom hit og nå. Hvordan første skoledag var en nervevrakende dag, hvor jeg bare var venner med gutter. Noe som altså førte til at jeg spiste lunsj med gutter hver dag, snakket med bare gutter hver dag. (Dette var altså pga at guttene jeg kjente, var vel gruppen av de 'viktige guttene' ikke vet jeg hvorfor men slik var det altså. Og derfor hadde allerede jenter bygd opp hat til meg. Dette endret seg sterkt på en kveld, når Elliot og Andy tok meg med på en fest hos Tira, hvor etter 10 minutter de alle kalte meg bestevennen dems. ) Mens, nå, når jeg går gjennom gangene på skolen, kjenner jeg overtallet av elevene, ansiktet mitt lyser opp i hver time når jeg ser folkene mine. Livet mitt er altså bare et stort smil for tiden. Men med en gang jeg tenker på å si hadet til alle disse menneskene popper tårene opp på null komma niks.
Jeg greier ikke å skjønne hvor heldig jeg har vært med plass og mennesker. Jeg lever er helt herlig liv, og selvom jeg savner og elsker dere alle hjemme, er det helt sjukt å tenke på at jeg faktisk må forlate disse menneskene en gang. Med tankene innstilt på at; JA, jeg skal besøke dem om et år eller to, men et år eller to er veldig mye når jeg er vant til å henge med disse menneskene hver eneste dag. Ord kan ikke beskrive hvor følelesladd juli kommer til å bli. Jeg har de beste vennene jeg muligens kunne fått der hjemme. Men så har jeg også fått meg de beste vennene jeg muligens kunne funnet meg her i mitt 2.hjem også. Det er rart å tenke på hvor like disse folkene her er meg, hvor mye jeg har endret meg siden ejg kom hit, men også hvor lik jjeg fortsatt er meg selv. TUSEN TAKK ALLE SAMMEN, dere har alle gjort livet mitt awesome hittil. jeg er evig takknemlig.

summer camp stoked.

Når fuglene synger, sola skinner, alt er grønt og fint og det nærmer seg graduation og enden på mitt fine fine år. Det er da vi pakker van'en til carly full med telt og ymse campingstuff og gjør oss klare for summer camp 09. Summer Camp er en musikk festival hvor blant annet girl talk skal spille, noe som får meg til å smile fra øre til øre. Nå har jeg, Paige, Carly og Sam hvertfall billettene våre i boks. resten av jentene får gjøre som de vil, så lenge vi fire (som var de originale fire) har billettene går det fint for meg. Vi skal sove i en ring av telt med alle guttene våre. Aaron og sånt. Og vi har tilbudt oss å lage mat for dem, JA, det er så snille vi er. Uansett, i mange uker nå er dette det eneste vi har greid å snakke om, det her blir det beste av det beste. kremen av iskrem, jeg gleder meg som et barn.

Cancun, Mexico

Nå er spring-break reisemål bestemt; cancun, Mexico. jeg er kjempe spent. blir nok utrolig gøy. Ikke bare er stedet tropisk med nydelige, endeløse strender, men dette er også det ultimate reisemål for ungdommer under spring-break. Se på alle amerikanske filmer/ serier, JA, de reiser til cancun. gleder meg som et barn. Vi skal altså bo på Cancun Dreams Resort, jeg og søsteren min får et eget rom også, herlig!

I helga har jeg vært i st. Charles og Geneva på AFS retreat. Var helt ok, skulle vel heller ønske jeg var her denne helgen, men var gøy å være med de svenske og slik. også møtte jeg verdens søteste gutt fra geneva. heisann, han spiller gitar også. noe jeg har sjukt lyst til å lære meg. nå kan jeg to sanger, pga han. og mamma, vi bør ratt fikse gitaren min når jeg kommer hjem. 2/3 personer her kan å spille gitar, og det er helt herlig å høre på. Skulle ønske jeg var dreven på det.
Noen søte mennesker som melder seg frivillig til å gi meg guitar lessons når jeg kommer hjem?

Også må jeg fortelle hvor sinnsykt mye jeg tenker på å få meg bil når jeg kommer hjem. Ser på biler hele tiden, gleder meg til å ordne bilen min, få min kjære pappa til å fikse noe kult design på jobben sin, også er jeg klar for å cruise. Er jeg den eneste som tenker altfor mye på å få lappen?

peace out, nå har jeg fri til mandag, så er jeg klar for nye fag og nye klasser.
positivt ansikt!

Finals

så etter en fin helg bar det på skolen igjen. forrige uke var kjempe chill, vi gjorde absolutt ingenting, siden denne uken er det finals (eksamener/tentamener). På mandag var det vanlig skoledag, bare at vi ikke gjorde noen ting, gymtimen fikk vi lov til å sove ++. I går kom værvarselene om at det skal komme en kulde/is/snøstorm hit. den skulle egentlig komme i natt noe som hadde gjort at vi hadde fått en fridag i dag, men neida ingen storm. Så jeg dro da på skolen kl 8.5 som vanlig. 8.15 ringte det inn til dagens første final. academic writing. 190 spm( på 1 time og 25 min), men alt var multiple choice, heldigvis. Aner absolutt ikke hvordan dette gikk, så jeg er spent. Så fikk vi ti min, så var det nok en gang en final, dette var da fotografi hvor jeg fikk en B. så er fornøyd der. deretter var det kunst, aner ikke hva jeg fikk ennå, men er ikke for bekymra der gitt. Etter skolen møttes vi alle som alltid i foyeren, hvor jeg stod og snakka med lille addison vennen, så plutselig kommer emily og lager drama (eksen til addison). det orka jeg ikke så jeg peace'a ut, etter en 2 timers treningsøkt med Paige og Sam rett etter disse tre timene, ser jeg på telefonen min så har emily ringt meg 2 ganger. Så ringer jeg tilbake da, nervøs for at hu skal skjelle meg ut pga Addison. det første hun sier er 'hva skal du i kveld? vil du henge?' hahhaha, jeg døde. men ellers er alt bra. i morgen er det klart for algebra eksamen, gruer meg. I dag var siste dagen til Carly på skolen, hun graduerer tidlig, kjempe trist. blir rart å ikke se hun på skolen hver dag. (sånn at dere vet det er det hun, sam og paige som er mine nærmeste venner her).
Hvis det blir snøstorm natt til torsdag blir eksamene utsatt. noe som vil si at siden jeg ikke er satt opp til noen eksamener torsdag vil jeg ha tirsdag neste uke fri OG denne torsdagen, herlig. jeg ber til gud om litt ekstra kulde da altså. OG, så hadde jeg, Trace, Salvi, Tom, Michael, Paige, Sam, Darby + + + planlagt en snowboard tur på fredag. siden vi ikke har skole da heller pga noe planleggingsdag.( og heller ikke mandag) deilig. men uansett. Jeg må visst til st. charles denne helgen med AFS, så da går jeg glipp av deeet.

I går kjøpte jeg, Paige og Sam biletter til Summer Camp 09. herregud, jeg er så spent. blir drit bra. summer camp er altså en musikk festival som er hvert år her i illinois. den er kjempe stor, og alle sover i telt ute og slik. sånn som alle de bra musikk festivalene. uansett, kommer til å bli best! Carly, AJ, B-Stiles, Taylour, Elena og Andjela skal nok mest sansynlig også nli med oss, så dette blir bra, bra band som skal være der. også skal girl talk være der. love of my life !!

Neste semester(som begynner neste uke) er timeplanen min endra igjen. nå ser den slik ut :
Academid writing 1,Ms. Reeves.
Photography, Ms. Bedoe.
Art fundamentals 1, Mrs. Cavanaugh.
Study hall.
B-lunch
Algebra 2, Mrs. Kneller.
Dance, Mrs. Hill.
Psychology, Ms. Turner.

neste semester ser den slik ut:
Government, Ms. Turner.
Study hall
Art fundamentals, Mrs. Cavanaugh.
Film in lit. Mr. Majerus.
B-lunch
Algebra 2, Mrs. Kneller.
Dance, Mrs. Hill.
Sociology, Ms. Turner.

peace out..

skole

123 jeg er en sløv blogger.

så har skolen startet igjen, og alle er like trøtte og gretne som vanlig. jeg finner meg selv veldig hyper på skolen, i alt annet enn fotografiklassen. gleder meg til å være ferdig med den klassa om 2 dager. herregud. man trodde nok det skulle være en morsom klasse og en enkel A, men nei. alt for mange prosjektet. alt for umulige prosjekter. og en lærer som absolutt ikke aner noenting om how to develop a picture in the dark room. Det vi gjør er å bruke gamle kameraer, som de helt sikkert ikke selger en gang lenger, hvor man må bruke film. så tar vi med filmen på skolen, gjør masse greier med kjemikalier for å få fram bildene som negativer. deretter bruker vi manuelle maskiner hvor vi forstørrer bildene ved hjelp av noe lamper og slik, over på et fotopapir. DERETTER skal bilde gjennom tre vannbad, developer, fix og clean. herreminhatt. dette tar 900 forsøk!!! lover deg. pluss at rommet er helt mørkt. så vi går inni hverandre og sånn hele tiden. og lukta fra kjemikaliene gjør meg sulten på en eller annen twisted måte. MEN akk så godt det er når noe blir perfekt! ååh.

Nærmer seg finals på skolen nå. har eksamen i matte, engelsk, kunst, fotografi og psykologi.
selvom psykologi eksamen er et prosjekt. Jeg er på gruppe med tre andre jenter. Abby, Karissa og Jamie. vi valgte og istedenfor å ha en powerpoint presentasjon, å lage en film. oppgaven var å fortelle om en psykologisk sykdom. vi lager en film om bulimia, bare synd at vi er alle amatører og greier ikke se på hverandre uten å få totalt latterkrampe. huff, tok 4 timer å filme en 5 minutters film. hahahaha. legger den ut når den er ferdig redigert. skal leveres kl. 8.00 i morgen tidlig.

prekast <3